Leddgikt (revmatoid artritt)
Hva er leddgikt?
Leddgikt er en betennelsesaktig sykdom i ledd og kalles også Revmatoid Artritt.
Omtrent dobbelt så mange kvinner som menn har sykdommen. Sykdommen kan starte i
alle aldre, men den er hyppigst hos kvinner i 50-60-års alderen. Det finnes også
en form som er vanligst før fylte 16 år, og er omtalt i et eget tema.
Hva er typiske symptomer på leddgikt?
Det typiske sykdomstegn ved leddgikt er betennelse i ledd. Smerte, stivhet og
hevelse er de viktigste og mest plagsomme symptomene. Noen pasienter kan ha
smerter hele døgnet. Stivheten opptrer særlig om morgenen. Alle ledd kan
angripes, men hyppigst finger- og tåledd. Ofte blir bevegeligheten innskrenket.
20% av pasientene får såkalte revmatiske knuter, dvs. knuter på albuene og
oversiden av underarmen.
Sykdommen kan arte seg på mange forskjellige måter og har forskjellige forløp.
Rundt 1-2% av befolkningen har leddgikt.
Hva er årsaken til leddgikt?
Årsakene til leddgikt er ukjent. Men det er et sammenfall av arvelige faktorer
og miljø. Mest sannsynlig er det en eller annen infeksjon som utløser en
reaksjon i kroppens forsvarsapparat. Denne forsvarsreaksjonen fungerer feil hos
disponerte personer. Den retter seg mot kroppens eget vev, og skaper en
betennelse i dette vevet. Leddbetennelsen angriper først og fremst leddhinnen
rundt leddet, men både ben og brusk kan skades.
Er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre?
Det er selvfølgelig svært viktig at du så godt som mulig prøver å lære deg å
mestre sykdomsplagene og de problemene de gir i hverdagen. Informasjon og
kunnskap vil ofte være avgjørende. Leddvern betyr at man søker å avlaste hovne
og betente ledd ved å forandre vaner og arbeidsteknikker som løft,
skrivestilling ol. Bruk av praktiske småhjelpe-midler kan lette mange daglige
gjøremål. Det finnes et bredt utvalg av tekniske hjelpemidler f.eks. en del
tilpasset kjøkkenutstyr, støtteskinner for håndledd og knær, tilpasset fottøy,
rullestoler og tilpassede biler. Samtidig kan riktig utført trening være til god
hjelp. Varm bad kan også hjelpe.
Når bør jeg kontakte lege og når kan symptomene betraktes som uskyldige?
Det kan av og til være vanskelig å stille diagnosen i startfasen av sykdommen.
Det viktigste er å påvise at det er en betennelse i et eller flere ledd.
Sykdommen starter ofte snikende, og det vil av og til ikke være mulig å stille
en sikker diagnose før sykdommen har utviklet seg. Det er viktig å komme tidlig
til behandling.
Smerte, hevelse og stivhet i ledd er en indikasjon. Stivheten er vanligst om
morgenen. Det er mest leddplager i fingrer og føtter, særlig i startfasen. I
tillegg gir leddgikt også generell følelse av å være syk, av og til med feber.
Hvordan finner legen ut at jeg har leddgikt?
Leddgikt utvikler seg ofte snikende. Man kan ha hjelp av blodprøver for å stille
diagnosen. Ved hjelp av den såkalte 'leddgiktsprøven' påvises revmatoid faktor i
blodet. Revmafaktoren er et autoantistoff, dvs. et antistoff som er rettet mot
kroppsvev som har gjennomgått slike forandringer at det blir oppfattet som
fremmed av organismens immunforsvar. Disse revmafaktorene er eiendommelige ved
at de er rettet mot normale antistoffer og binder seg til dem! Det er disse
såkalte 'immunkompleksene' som kan påvises. Prøven er positiv hos 70-80% av
pasienter med leddgikt. Røntgenundersøkelser er også viktige for å studere
utviklingen i en leddgiktsykdom.
Hva er behandlingen av leddgikt?
Behandlingsmulighetene er langt bedre i dag enn før. Men det er fortsatt mangel
på behandlingskapasiteten i endel fylker, spesielt for kirurgisk behandling.
Hovedmålet med behandlingen er å bevare og helst bedre pasientens funksjon og
generelle livskvalitet. Det fokuseres derfor på demping av betennelsen, redusere
smerter, stivhet og andre plager, og å hindre utvikling av feilstillinger og
redusert beveglighet. Det benyttes fysioterapi, medisiner og kirurgi. Medisinene
kan være smertedempende og medisiner som demper det unormale immunforsvaret.
Blir jeg frisk av leddgikt?
Leddgikt er en kronisk sykdom som i de fleste tilfeller vil følge pasienten
livet ut. Det kan være store variasjoner i sykdommen og du kan ha perioder hvor
du har små eller ingen problemer. Sykdomsutviklingen kan også stoppe opp, men de
leddforandringene som er kommet går ikke tilbake.