Tibetansk terrier

Her er mine fine Daffy gutt. Bildet er tatt da han kom til oss 3 år gammel. Vi fikk han gjennom omplassering for dyr i Oslo. Han kom da til sitt tredje hjem og fikk bli hos oss til han døde nesten 15 år gammel. En liten venn som jeg savner selv om han nå har vært borte i 7 år.

Tibetansk Terrier kommer opprinnelig fra Tibet, som navnet sier. Det er derimot ingen terrier.

Tibetanerne kalte rasen for Dhoki-apso.

I Tibet ble hundene brukt som vakt- og gjeterhunder, og rasen antas å være over to tusen år gammel.

Munkene i Tibet brukte de Tibetanske Terrierne som vakthunder i klostrene, de ble aldri solgt, men kunne gis bort til de som hadde gjort seg fortjent til å eie en. Det var vanlig å ha med hundene dersom man skulle ut på lange turer, for de ble regnet som lykkebringere.

Av munkene ble Tibetansk terrier regnet for å være en hellig hund.

Nomadene i Tibet brukte hundene både som vakthunder, og som gjeterhunder. Det fortelles at de gjetet jakoksene ved blant annet å hoppe fra rygg til rygg. I Tibets røffe og kuperte klima krever dette at hundene har en enestående ballanse og kroppsbeherskelse.

Klimaet i Tibet er veldig variert og hundene var noe forskjellige fra hvor i Tibet de kom fra.

RASESTANDARD FOR TIBETANSK TERRIER :

(standard gjeldende for Norge)

Opprinnelsesland: Tibet

Hjemland: England

Helhetsinntrykk: Robust, middelsstor langhåret hund som gir et overveiende kvadratisk inntrykk. Besluttsomt uttrykk. Livlig, vennlig, lojal hund med mange sjarmerende trekk. Utadvendt, våken, intelligent og modig. Hverken aggressiv eller stri. Reservert mot fremmede.

Hode: Middels lang skalle, hverken bred eller grov, svakt avsmalende fra ører til øyne, hverken utpreget hvelvet eller helt flat i mellom ørene. Markert kinnbensbue, men ikke så kraftig at de virker buet ut. Markert men ikke overdreven stopp. Sterk snute, velutviklet underkjeve. Lengeden fra øye til snutespiss er lik lengden fra øye til nakkeknøl. Sort nesebrusk. Rikelig lang pels på hodet, som faller frem over øynene. Lett, men ikke overdrevent skjegg på underkjeven.

Øyne: Store, runde, hverken utstående eller innsunkne. Plassert relativt langt fra hverandre. Mørke brune, sort øyelokksrand.

Ører: Hengende, bæres ikke for tett inntil hodet. V-formede, ikke for store. Rikelig med pels.

Bitt: Saksbitt eller omvendt saksbitt. Fortennene danner en lett bue, er jevnt plassert og sitter loddrett i kjevene.

Forlemmer: Rikelig med pels. Godt tilbakelagte skuldre. Rette og parallelle ben, med svakt skrånende mellomhånd.

Kropp: Kompakt og kraftfull med god muskulatur. Lengde fra skulderleddet til haleroten er lik mankehøyden. Godt buede ribben. Rett rygg, kort og lett bued lend, flatt kryss.

Bakben: Rikelig med pels, velvinklede knær, lavt ansatte haser.

Poter: Store, runde. Rikelig med pels mellom tær og tredepoter. Står godt ned på tredeputene. Ikke hvelvede poter.

Hale: Middels lang, ganske høyt ansatt, bæres høyt krøllet over ryggen. Meget rikelig bepelset. En knekk nær haletippen opptrer ofte og kan tillates.

Bevegelser: Smidige, god steglengde, kraftfult driv. I skritt eller trav føres bakbenene hverken innenfor eller utenfor forbenene.

Pels: Dobbel; består av fin og ullen underpels, overpelsen er rikelig, fin, men ikke silkeaktig eller ullen. Lang, enten rett eller bølget, men ikke krøllet.

Farge: Hvit; gylden; kremfarget; grå eller røkfarget; sort; to- eller trefarget - alle farger er tillatt, unntatt sjokolade- eller leverfarge.

Størrelse: Mankehøyde: Hanhunder: 35.6 - 40.6 cm (14 - 16 ins) Tisper: Litt mindre.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til standarden. OBS Hanhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

MER OM TIBBEN:

Den tibetanske terrieren er en sjarmerende og trivelig familiehund med en spennende historie. Den er besluttsom, spenstig og robuste, og med den kraftige doble pelsen er den godt rustet mot det harde klimaet i Tibet.

De lange spenstige bakbeina, med lave haser, gir hundene en fantastisk spenst og en nesten katteaktig kroppsbeherskelse. Tibben er også utstyrt med store flate poter som gjør det lettere å ta seg fram i snøen. Den skal ha veivinnende bevegelser med en litt sjarmerende vrikk av bakparten.

Å leve med en tibetansk terrier er både en velsignelse, og en utfordring. Aller mest en velsignelse. Den er en våken og glad hund som elsker og være med på det meste. Tibben trives dårlig med å stå alene i hundegård; til det er den alt for sosial. Den trives nok aller best når den får være med, og delta i familiens aktiviteter; enten det være seg en liten biltur ned til kiosken, eller å forsere de høyeste fjelltopper. Dog kan pelsen være litt upraktisk i kram snø og på kvistete underlag.

Tibbene kan være utrolig oppfinnsomme, og oppnår den ikke det den ønsker på en måte, prøver den en annen. Den lærer fort, og har de først lykkes i noe sitter det for alltid. Dette er i utgangspunktet gode egenskaper så lenge hunden konsekvent får vennlig men klar beskjed om hvor grensen går.

En må like pelsstell for å kunne trives med en Tibetansk Terrier. Den lange pelsen krever regelmessig børsting og bading. Hvor mye tid som går med til pelsstell varierer, avhengig av klimaet, hundens alder, og av pelskvaliteten. Et bad hver annen uke anbefales av noen men det syns jeg er for ofte,det vil bare tørke ut hundens hud. I en periode, når pelsen skal fra valpe- til voksenpels må en regne med daglig børsting. Det bør også gjøres når hunden er voksen pga den fin fine pelsen.